Bryggen - et monument over handelsimperialisme?

Bare et lite spørsmål som slo meg her om dagen...

Bryggen i Bergen (kjent som "Tyskebryggen" fram til 1940)

Da Hanseatene kom seilende nordover i koggene sine engang på 1200-tallet ble de varmt tatt imot av bergensere med tørst etter det store utland. De tok med seg korn, øl osv. fra Lübeck og Hamburg, og bergenserne gav dem fisken sin i retur. En flott byttehandel vil mange si, og en stor glede for alt folket her nord.

Men var det nå slik? Det er ting som tyder på at hanseatene var noe helt annet enn hederlige handelsreisende med smak for torsk og skreien og nise. Mange fiskere (spesielt nordfra) som kom med fangsten sin til Tyskebryggen fikk ikke det de mente de hadde krav på i retur. Prisforholdet korn/fisk varierte heftig hos de tyske forretningsmennene, og det var stort sett nordmennene som gikk tapende ut av byttehandelen.

Hva hadde vi sagt dersom dette skjedde i dag? Det vet vi ikke.

Eller gjør vi det?

I den nye imperialismens tidsalder (1870 - 1914) snakker man om såkalte "handelskompanier"; delvis statlige delvis private organisasjoner som reiste til fjerne himmelstrøk med det formålet å drive "handel" med de innfødte i eksotiske områder i Afrika og Asia.

Metallene, treverket og matvarene i disse områdene fungerte som blyfri bensin på det nylig industrialiserte Europa-bålet, og handelskompaniene gav ikke akkurat de innfødte "rettferdig pris" for råvarene. Høres det kjent ut?

Utnytting og urettferdig undertrykking av befolkningen vil mange si. Det fikk meg til å tenke; hva er det egentlig vi setter på UNESCOs verdensarvsliste?

Før jeg tar munnen for full og sier at Bryggen bør rives fordi den bare symboliserer det overherredømmet den fremmed makten Lübeck hadde over oss, vil jeg bare spørre: Er det slik at imperialisme er et onde? Spør man en mann fra Lofoten i 1320 vil vi få et noe likt svar som hvis man spurte en inder i 1930: "JA!" Men vet vi det sikkert?

Da britene styrte Kenya innførte de noe nytt, et fast pengesystem. En lærer som hadde vært i Kenya en gang på 90-tallet fortalte meg om en gammel mann som spurte ham om han var brite. Læreren (som jo var norsk) måtte så klart si nei. Mannen sa da: "Synd. Jeg hadde håpet på at britene skulle komme tilbake slik at jeg fikk råd til å kjøpe mel igjen". Det er rart hvordan historien lærer oss om framtida - men bør Bryggen rives for det?

Ikke vet jeg. Det var som sagt bare et spørsmål som slo meg her om dagen...

oppskrift på tomatsaus

hei! Det har vel gått en stund siden forrige innlegg i serien "Knut Andrés 1001 oppskrifter", så det var på tide med en oppdatering. Egentlig er dette en litt avansert huskelapp så jeg vet hvordan jeg skal lage den neste gang, hehe:)

• 3 ss tomatpuré/tolittmater
• en halv løk
• litt selleri
• litt gulrøtter
• 1 dl vann
• 1 ss solsikkeolje
• krydder
• salt
• pepper
• timian
• basilikum
• oregano
• estragon
• chilipepper

2011!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

ny leserekord

De som kjenner Harry Potter-universet bare via filmene og de store salgstallene vil kanskje ha problemer med å forstå at jeg nettopp har lest ca 200 sider av J.K. Rowlings 7-binds verk på ca 5 timer. For meg er ikke dette småtterier! (De som kjenner meg og mine litteraturpreferanser vet at det kun er Ringenes Herre som kan skilte med slike tall hos meg. Jeg brukte ca 1 måned på Tolkiens 1008 sider, mens jeg har brukt under 4 på Rowlings 6 første bøker.)

I dag morges, etter at Marie gikk på jobb i 08-tiden åpnet jeg "Harry Potter and the Half Blood Prince" på det tredje siste kapitlet, og jeg gav meg ikke før jeg hadde kommet til kapittel 5 i "Harry Potter and the Deathly Hallows". Den syvende og siste boken er den eneste som jeg ikke har noen anelse om hva handler om siden jeg så alle de 6 første filmene før jeg i det hele tatt begynte å lese den første i september i år.

Det er 7 bøker, og alle henger sammen på en veldig gjennomtenkt og klok måte. Brikker i puslespillet serveres på nesten hver side før linjene trekkes og du sitter der og bokstavelig talt rister av spenning mens du venter på konklusjonene. Agatha Christie ville ha blitt imponert:)

Mens jeg venter tålmodig på neste gang jeg åpner bok 7 (blir ikke lenge) er det bare å si: Løp og les!

en krybbe var vuggen...

med disse ordene fra den kjente salmen konstaterer jeg herved at julefreden kan senke seg over Nedre Nattland 30 - i hvert fall for mannen i huset. Etter x antall timer foran PC-en og vel 13.000 ord er det som håndledd og fingre stønner: "takk for oss, vi snakkes 8. januar".

Meg (med skjegg, og iført turkis kjole for å feire anledningen, hehe)

At man har fått juleferie er ikke noe man bør gni inn, men den risikoen tar jeg på strak (men øm) arm her jeg sitter litt før klokken 04 på natten. Jeg har nettopp levert den siste av totalt 6 oppgaver til vurdering. Nå gjenstår bare venting på at sensuren skal komme en gang i januar 2011.

Bloggens tittel deles av sangen jeg har tenkt på i det siste, og det fantastiske andre verset lyder:

Så enkelt og stille kom Gud til vår jord -

så høyt er jeg elsket av Jesus min bror.

Han kom fra Guds himmel - Gud selv var han lik

Men Jesus ble fattig og jeg er blitt rik

Guds virkelige fred til deg som leser:)

Marie ligger og sover i rommet ved siden av, og det gjør snart jeg også...

blogg til ære for Dominion

Den som ikke har prøvd Dominion har gått glipp av noe kjekt! Her var det spillkveld i går, og selv om jeg tapte to ganger på rad, så var det likevel artig! Dét er ikke ofte! (Marie vant begge gangene...)

Nå er det hvitt på bakken utenfor, og julestemningen senker seg...

Så er det bare å kjøre forsiktig!!

våkenatt

Nå er klokken snart 03 på natten.

Det er på tide med innlevering av eksamensmappe, hurra! Del 1 skal inn i morgen (nærmere bestemt kl 1200 i morgen, altså om litt over 9 timer). Jeg har skrevet 7000 flotte ord om pedagogikk, både teori og praksis - det er bare det at grensen er på max 6000 ord. Derfor sitter jeg oppe fortsatt og forsøker å lage oppgaven litt mindre enn den nå er. Samtidig som jeg gjør det, oppdager jeg at *hey* jeg mangler fortsatt en haug med viktige ting i oppgaven! Så situasjonen er slik: Jeg har en alt for lang oppgave som må kuttes ned for å komme under sperregrensen samtidig som den fremdeles ikke har alle nødvendige komponenter for å kunne leveres.

Panikken nærmer seg, i likhet med solen, sakte men sikkert horisonten mens Marie snart skal stå opp og gå på jobb. Hvilket liv!

Så hvorfor sitter jeg her og skrive blogg i stedet for å jobbe? La oss si det er nødvendig for å løse opp skrivesperren (selvfølgelig også fordi jeg har drukket litt mye kaffe og har behov for et energiutslipp). Jeg kjenner det skal bli en fryd å levere denne oppgaven og ikke tenke mer på eksamensmappen - eller vent nå litt - jo, det var visst ny frist på 6000 nye ord på onsdag.

Gjesp!