Bare et lite spørsmål som slo meg her om dagen...
Da Hanseatene kom seilende nordover i koggene sine engang på 1200-tallet ble de varmt tatt imot av bergensere med tørst etter det store utland. De tok med seg korn, øl osv. fra Lübeck og Hamburg, og bergenserne gav dem fisken sin i retur. En flott byttehandel vil mange si, og en stor glede for alt folket her nord.
Men var det nå slik? Det er ting som tyder på at hanseatene var noe helt annet enn hederlige handelsreisende med smak for torsk og skreien og nise. Mange fiskere (spesielt nordfra) som kom med fangsten sin til Tyskebryggen fikk ikke det de mente de hadde krav på i retur. Prisforholdet korn/fisk varierte heftig hos de tyske forretningsmennene, og det var stort sett nordmennene som gikk tapende ut av byttehandelen.
Hva hadde vi sagt dersom dette skjedde i dag? Det vet vi ikke.
Eller gjør vi det?
I den nye imperialismens tidsalder (1870 - 1914) snakker man om såkalte "handelskompanier"; delvis statlige delvis private organisasjoner som reiste til fjerne himmelstrøk med det formålet å drive "handel" med de innfødte i eksotiske områder i Afrika og Asia.
Metallene, treverket og matvarene i disse områdene fungerte som blyfri bensin på det nylig industrialiserte Europa-bålet, og handelskompaniene gav ikke akkurat de innfødte "rettferdig pris" for råvarene. Høres det kjent ut?
Utnytting og urettferdig undertrykking av befolkningen vil mange si. Det fikk meg til å tenke; hva er det egentlig vi setter på UNESCOs verdensarvsliste?
Før jeg tar munnen for full og sier at Bryggen bør rives fordi den bare symboliserer det overherredømmet den fremmed makten Lübeck hadde over oss, vil jeg bare spørre: Er det slik at imperialisme er et onde? Spør man en mann fra Lofoten i 1320 vil vi få et noe likt svar som hvis man spurte en inder i 1930: "JA!" Men vet vi det sikkert?
Da britene styrte Kenya innførte de noe nytt, et fast pengesystem. En lærer som hadde vært i Kenya en gang på 90-tallet fortalte meg om en gammel mann som spurte ham om han var brite. Læreren (som jo var norsk) måtte så klart si nei. Mannen sa da: "Synd. Jeg hadde håpet på at britene skulle komme tilbake slik at jeg fikk råd til å kjøpe mel igjen". Det er rart hvordan historien lærer oss om framtida - men bør Bryggen rives for det?
Ikke vet jeg. Det var som sagt bare et spørsmål som slo meg her om dagen...
